Kontraktene er publisert i følgende rekkefølge: Nyeste sist og første nederst.
På disse sidene (som er under oppbygging), legger jeg ut blandt annet tidligere og nye kjøpskontrakter - Jeg bruker kun NKK sine kjøpskontrakter - ♡ Fórvertsavtalen er skreddersydd til sin rase, og vil variere utifra om det er en ung valp eller en voksen som skal ut på avtale. Noen kontrakter er NKK sin, mens de nyeste er med utgangspunkt i NKK sin, da noe innhold er fjernet, noe er lagt til og noe er snudd rundt på selve rekkefølgen av innholdet.
Juridisk, rettslig, er ord som brukes i vid forstand om det som har med jus å gjøre fordi det hører under rettsvitenskapen, jusstudiet eller under domstolene eller andre organer som treffer rettslige avgjørelser. Referanse: snl.no/juridisk
Juridiske avtaler, fallgruver og kontrakter
Den klare hovedregel i alle avtaleforhold, er at partene har avtalefrihet.
Kjøpsloven innehar imidlertid preseptoriske regler (regler som ikke kan fravikes ved avtale). Samtidig er lovene laget med tanke på salg av ting, ikke levende vesener, så det på dette felt er det helt nødvendig med en avtale.
Altså: salg av hund, faller alltid inn under kjøpsloven, tross at det er et levende individ.
For å kunne håndheve den signerte avtalen, når behovet skulle oppstå, er det utvilsomt å anbefale at man lager en god skriftlig kontrakt.
Slik regelverket er bygd opp, er det i hovedsak regler om kjøper og selgers plikter, rettsvirkninger ved mangler, reklamasjon mm. som loven regulerer.
Loven har ingen egne bestemmelser om f.eks. avslsperre, regler når det oppstår behov for omplassering hos kjøper, Adferdsproblematikk hos hunden, som skyldes kjøper (for å nevne noen). Disse forhold, med flere, bør derfor reguleres i en skriftlig kontrakt.
Det partene skal være oppmerksom på, er at skriftlige og muntlige avtaler er like bindene (dette blir jo gjerne en fallgruve). For å unngå «ord mot ord» er det definitivt å anbefale at alle «avtaler», om så det oppstår en ny situasjon, (f.eks tilbakelevering til oppdretter ved ønske om omplassering) at dette reguleres i en kort, tydelig skriftlig avtale mellom partene.
Litt som at har man tatt et valg (signert en avtale), er dette bindene for begge parter. (kan ikke omgjøres av en part, hverken kjøper eller oppdretter).
♡
Man kan altså ikke fysisk angre seg på signert kontrakt - gjort er gjort, signert er signert.
En tilleggskontrakt, signert av begge parter, vil per definisjon trumfe kjøpsloven. Det som er signert, er altså gjeldende avtale. Mangler kontrakten innhold av slik karakter, vil kjøpsloven alltid være gjeldende.
PS: Mange argumenterer for gode/dårlige kontrakter, henviser til teksten i starten - vi bor i ett land med avtalefrihet, ergo er det frivillig å signere kontrakt. Men igjen, er den signerte kontrakten bindende.
Fallgruve? Ved manglende kontrakt
Når det gjelder forhold ved kjøp og salg der partene ikke har inngått en skriftlig kontrakt, og det oppstår konflikt, er det helt uakseptabelt og eventuelt straffbart med diskriminerende og/eller hatefulle ytringer (f.eks på facebook).
Eksempel på en avtale uten skriftlig kontrakt kan være som denne: Når man baserer gjensidig tillit i forhold til avl eller parring, på vennskapskodeks (som forøvrig ligger sterkt i de fleste vennskapsrelasjoner). .....SÅ vil i praksis dette aldri være noe problem, før det oppstår ett problem.
Anbefaler på det sterkeste å alltid ha kontrakter, uansett hvor gode vennskap man har.
Ubegrunnede varslinger til mattilsynet (uten konkrete beviselige holdepunkter), som egentlig har sin rotårsak i en konflikt og ikke faktiske forhold ved dyrehold, kan anses som diskrimierende (også straffbare).
Ansvarlig ?
Hvem er ansvarlig for å legge frem kontrakt?
Per defenisjon - begge parter! Men i hovedsak, vil jeg si at den som enten skal selge/sette ut eller produsere noe. Feks den som blir den tapende part om kontrakten ikke er signert,
Er det snakk om salg/fóravtale etc, vil jeg påstå at oppdretter har hele byrden på sine skuldre. Er det snakk om overføring av hund, vil den som er hovedeier har hovedansvaret uansett. Så sant det ikke fremligges en skriftlig kontrakt.
Altså - går man fra "stedet" uten en signert avtale, og dette går surt, så kan man takke seg selv. Selv en muntlig avtale er vanskelig å bevise, tross om man har med seg vitne. Skriftlig kontrakt og med alle detaljer er uhyre viktig.
PS; Skulle det mangle kontrakt, og man ønsker å få "det man mener man har krav på" rettens vei. Er det enda mer viktig at dette blir gjort korrekt. Altså at man ikke prøver å lage ubehagelige situasjoner, feks, på sosiale medier. Da kan straffen snu seg mot den som har da feks hengt ut/trakassert etc...