Jeg stryker over din gylne pels, men halen din slår ikke mer. Øynene dine er lukket igjen over øyne som ikke ser. Ditt gylne hjerte har sluttet å slå- aldri mer løpe, hoppe, gå. Alt er slutt...., det er over nå. Jeg legger hodet mitt ned mot ditt, og tårene drypper som blod. Aldri mer skal det bli som før- aldri mer "oss to". Som isende kulde inni meg kjenner jeg noe dør med deg. Jeg må reise meg, sier de,-jeg går mot en dør. Der ute går livet videre som før. Jeg snur meg - du ligger så livløs og stille. Du kan ikke komme, selvom du ville. Skriket vil ut, men jeg lukker min munn.