Heisann og velkommen til
Kennel Noble Aristocrat,
ett lite hjemmeoppdrett
Driver ikke avl i stor skala. For viktigst av alt er familiehunden.
Men har helt klart kullplaner på flere av de vakre tispene mine, og vil jo avle noe jeg selv har stor tror på, Og ikke minst en kombinasjon der en ønsker å beholde en hund selv.
Hundene bor inne i huset, som fullverdige familiemedlemmer. Her koser vi oss enormt.
Noen ganger er jeg så heldig å ha en "utvidet familie", i form av "fórverter" til en eller flere av diamantene mine. Disse hundene bor som fullverdige familiemedlemmer hos fórverten, men er eid av meg inntil avtalen opphøres. Og skal dermed i avl i mitt oppdrett.
♡
Visjonen med oppdrettet er å avle frem sunne og friske individer.
Ett pålitelig og gjennomgående godt gemytt
- men husk, som oppdretter lager man ett "perfekt" utgangspunkt - det er opp til alle valpekjøpere å ta vare på dette utgangspunktet, og styrke det.
Det er ikke alltid at man avler for å lage ett "revolusjonerende" kull, eller noe "helt nytt" eller enda "bedre" enn det forrige. Noen ganger er det vel så viktig å videreføre det som allerede er bra.
Jeg har tro på hundene mine, men det krever sitt å få frem en avlshund.
Jeg har som utgangspunkt at tispene mine skal i avl, men det er kun ett ungangspunkt.
Avgjørelsen blir først tatt når jeg har en kombinasjon jeg har tro på, og nødvendig helsetesting er gjennomført.
Og mitt motto er at planer er til for å lages og byttes ut underveis.
"Livet er hva som skjer mens man planlegger noe annet"
Så med de ordene vil jeg og gjenta meg selv, viktigst av alt er familiehunden.
♡
Bildene under her viser hundene mine, både de som bor hjemme og de som bor i fórhjem
.Jeg driver med sosiale aktiviteter - vel ikke så avanserte eller varierte, men flokken ELSKER å være på byvandring (litt for å leke turist selv) for å vise frem den fantastiske rasen :) Og dette tar jeg med meg uansett hvilken by jeg besøker, favoritten er selvsagt min hjemby Bergen ♡
Ellers driver jeg med utstillingstrening (både med venner og i hall v/ulike hundeklubber),og passeringstrening, samt bruksspor.
Har også begynt med Smellertrening, bruksspor og blodspor. Det er rett og slett sosialt, morro og kjempe spennende å jobbe med hund!
♡
Grand Danois er fantastiske familiehunder, med bruksegenskaper!
De har en snute som elsker å jobbe.
Sånt er verdt å utnytte, og for ett bånd man knytter med hunden!
Dette er veien jeg ønsker å ta videre.
Jeg vet det er flere hundesporter som er verdt å titte nærmere på, (som nevnt) Smeller, men også Nosework og Barnhunt bl.a.!
Grand Danois er fantastiske sporhunder, de elsker å bruke snuten til å løse oppgaver. Jeg tenker og at folk flest, kan bruke sitt eget hjem evt hage, eller turløyper til å lage spore-oppgaver til egen hund. Man er ikke pålagt å melde seg på kurs eller delta i en lokalhundeklubb for å være kreativ og leken med hunden.
Uavhengig av aktiviteter jeg foretar med hundene, anser jeg familiehunden som viktigst av alt.
♡
Gemytt på alle hunderaser er uhyre viktig å ha fokus på.
Dette har alltid stått mitt hjerte nært.
Mye grunnet min jobb og hva jeg alltid har brent for, nemlig barn og ungdom som faller utenfor samfunnet.
Jeg har i mange år jobbet med barn og unge innen barnevern (og utenfor systemet). Deriblandt flere år som beredskapshjem for ungdom, også vært fostermor for ungdom.
Hunden lytter alltid!
En hund kan være fin å prate med. Den forteller ingenting videre, og kan være en god trøst for en som er lei seg.
Hunder har en unik evne til å knytte bånd vi mennesker kan drømme om å få til. Jeg har i mange år vitnet til hvor mye trøst og kjærlighet, tillit og trygghet hunder kan gi barn og ungdom som mangler så mye. De fantastiske hundene mine, har fått seg mer enn en bestevenn oppigjennom årenes løp. Hundene har også lært barna og ungdommene at de kan stoles på, de får tillit og ansvar i takt med personlig tilknytning og ønske/behov.
Selv de som gjerne ikke "liker hunder" har funnet sin bestevenn. Den nærheten, kosen, kjærligheten som oppstår helt organisk er en real dose hverdagsmagi. Jeg har tro på at dyr sammen med barn/ungdom er ett godt virkemiddel. Og jeg ser mestringen blomstre. Selv de som har det som tøffest, de som sliter med tilknytning, som har fått høre i flere år av "systemet" at de ikke kan knytte bånd, selv de har gjort nettopp dette.
På noen måter, kan man si at flokken har "kjøpt" meg tillit til disse barna og ungdommene. Men er det ikke fantastisk da?
Må også legge til at noen av "plasseringene" har vært uten videre interesse for hundene, og det er jo helt naturlig det. Hund er ikke for absolutt alle (bare nesten) :)
Men tilbake til gemyttet.
En hund med ett vaklende, eller dårlig gemytt har ingen plass i ett hjem, enten hjemmet inneholder to eller firbeinte.
Det er ikke uten grunn at jeg streber etter det aller beste gemyttet.
Jeg unner alle fremtidige valpekjøpere å eie verdens beste diamant.
♡
Aaliyah kom inn i mitt liv som en av de roligste og snilleste valpene noensinne, hun fikk kallenavnet "bestemor" i en alder av 5 mnd´er. Hun har vært så enkel og bedagelig hele livet sitt. Bare snill og god.
Alle som kommer på besøk får både koser og klemmer av henne.
Aaliyah er Grand Danois´n i mitt hjerte. Hun er mamma til mitt B og C kull.
Aaliyah har betydd alt for meg. For en stødig og trygg tispe. Hun har lært meg at Grand Danois er en aktiv rase som elsker livet. Alt fra turgåing, sykling, jogging, skigåing til flotte gåturer samt all snutejobbing! Hun elsker å leke, jo eldre hun blir, jo mer leken virker det som.
Hun har tatt så godt i mot alt av valpekjøpere og elsker å vise seg frem, aller helst om hun har en knute eller ett teppe i munnen sin. Dette har så godt som alle valpene hennes arvet og!
Hun stråler av trygghet og ro
Jeg håper selvsagt hun blir evigvarende og aldri dør fra oss.
♡
Jeg vil avslutte med å ønske dere velkommen til å ta kontakt for å bli bedre kjent med oss/flokken.
Setter alltid stor pris på å få besøk, gjerne lenge før parring. For potensielle valpekjøpere vil dette være avgjørende. Om man først kommer når valpene er født, vil man automatisk være alt for forelsket til å få ett reelt bilde av rasen.
Jeg har tatt Oppdretterskolen til NKK Del 1 og Del 2 (les mer her), og gleder meg til flere kurs.
Ellers driver jeg med utstillingstrening (både med venner og i hall v/ulike hundeklubber),og passeringstrening, samt bruksspor.
Har også begynt med Smellertrening, bruksspor og blodspor. Det er rett og slett sosialt, morro og kjempe spennende å jobbe med hund!
♡
Grand Danois er fantastiske familiehunder, med bruksegenskaper!
De har en snute som elsker å jobbe.
Sånt er verdt å utnytte, og for ett bånd man knytter med hunden!
Dette er veien jeg ønsker å ta videre.
Jeg vet det er flere hundesporter som er verdt å titte nærmere på, (som nevnt) Smeller, men også Nosework og Barnhunt bl.a.!
Grand Danois er fantastiske sporhunder, de elsker å bruke snuten til å løse oppgaver. Jeg tenker og at folk flest, kan bruke sitt eget hjem evt hage, eller turløyper til å lage spore-oppgaver til egen hund. Man er ikke pålagt å melde seg på kurs eller delta i en lokalhundeklubb for å være kreativ og leken med hunden.
Uavhengig av aktiviteter jeg foretar med hundene, anser jeg familiehunden som viktigst av alt.
♡
Gemytt på alle hunderaser er uhyre viktig å ha fokus på.
Dette har alltid stått mitt hjerte nært.
Mye grunnet min jobb og hva jeg alltid har brent for, nemlig barn og ungdom som faller utenfor samfunnet.
Jeg har i mange år jobbet med barn og unge innen barnevern (og utenfor systemet). Deriblandt flere år som beredskapshjem for ungdom, også vært fostermor for ungdom.
Hunden lytter alltid!
En hund kan være fin å prate med. Den forteller ingenting videre, og kan være en god trøst for en som er lei seg.
Hunder har en unik evne til å knytte bånd vi mennesker kan drømme om å få til. Jeg har i mange år vitnet til hvor mye trøst og kjærlighet, tillit og trygghet hunder kan gi barn og ungdom som mangler så mye. De fantastiske hundene mine, har fått seg mer enn en bestevenn oppigjennom årenes løp. Hundene har også lært barna og ungdommene at de kan stoles på, de får tillit og ansvar i takt med personlig tilknytning og ønske/behov.
Selv de som gjerne ikke "liker hunder" har funnet sin bestevenn. Den nærheten, kosen, kjærligheten som oppstår helt organisk er en real dose hverdagsmagi. Jeg har tro på at dyr sammen med barn/ungdom er ett godt virkemiddel. Og jeg ser mestringen blomstre. Selv de som har det som tøffest, de som sliter med tilknytning, som har fått høre i flere år av "systemet" at de ikke kan knytte bånd, selv de har gjort nettopp dette.
På noen måter, kan man si at flokken har "kjøpt" meg tillit til disse barna og ungdommene. Men er det ikke fantastisk da?
Må også legge til at noen av "plasseringene" har vært uten videre interesse for hundene, og det er jo helt naturlig det. Hund er ikke for absolutt alle (bare nesten) :)
Men tilbake til gemyttet.
En hund med ett vaklende, eller dårlig gemytt har ingen plass i ett hjem, enten hjemmet inneholder to eller firbeinte.
Det er ikke uten grunn at jeg streber etter det aller beste gemyttet.
Jeg unner alle fremtidige valpekjøpere å eie verdens beste diamant.
♡
Aaliyah kom inn i mitt liv som en av de roligste og snilleste valpene noensinne, hun fikk kallenavnet "bestemor" i en alder av 5 mnd´er. Hun har vært så enkel og bedagelig hele livet sitt. Bare snill og god.
Alle som kommer på besøk får både koser og klemmer av henne.
Aaliyah er Grand Danois´n i mitt hjerte. Hun er mamma til mitt B og C kull.
Aaliyah har betydd alt for meg. For en stødig og trygg tispe. Hun har lært meg at Grand Danois er en aktiv rase som elsker livet. Alt fra turgåing, sykling, jogging, skigåing til flotte gåturer samt all snutejobbing! Hun elsker å leke, jo eldre hun blir, jo mer leken virker det som.
Hun har tatt så godt i mot alt av valpekjøpere og elsker å vise seg frem, aller helst om hun har en knute eller ett teppe i munnen sin. Dette har så godt som alle valpene hennes arvet og!
Hun stråler av trygghet og ro
Jeg håper selvsagt hun blir evigvarende og aldri dør fra oss.
♡
Jeg vil avslutte med å ønske dere velkommen til å ta kontakt for å bli bedre kjent med oss/flokken.
Setter alltid stor pris på å få besøk, gjerne lenge før parring. For potensielle valpekjøpere vil dette være avgjørende. Om man først kommer når valpene er født, vil man automatisk være alt for forelsket til å få ett reelt bilde av rasen.
Jeg har tatt Oppdretterskolen til NKK Del 1 og Del 2 (les mer her), og gleder meg til flere kurs.
Det var en gang...
Jeg (Anja, ´78 modell) er født og oppvokst i Fana i Bergen.
Ungdomsårene ble overraskende nok tilbrakt (´93 til 00) i Kongsberg, da familien bestemte seg for å kjøpe gård (Høns, gris og jordbær). Men savnet til vestlandet var så stort, at jeg i 2000 solgte leiligheten min i Kongsberg, sa opp jobben (som forøverig skaffet meg min neste jobb for meg) slik at jeg havnet tilbake i Bergen.
Her tilbrakte jeg mine neste 6 år i hjemmet med bestefar og hver vår schæferhund. Hvor jeg senere også fikk mine to første Dachshunder.
Og jeg pleiet bestefar på slutten, da han senere døde av kreft.
Min aller beste bestefar, mitt alt
Savnet hver dag
♡
Jeg arbeidet meg "halvt ihjel" veldig tidlig. Har, fra jeg var tenåring, hatt mye lederansvar og lederstillinger (innen oljebransjen). Alltid selv trodd jeg skulle bli en gründer, da det renner over av ideer og kreativitet til tider (haha), men takk og lov har man blitt "kjent med seg selv" underveis.
Etter bestefars bortgang, var jeg på vei til å begynne med HMS-ingeniørstudiene. Men halvveis, fant jeg ut at jeg var (er) BRENNENDE samfunnsengasjert, nærmere bestemt i arbeid med ungdommer ♡ og slik ble det.
Jeg studerte Bachelorgrad i Barnevern i Sogndal, før flyttelasset gikk østover til Telemark (2011) og jeg etter kort tid ble Beredskapshjem for ungdom.
♡
Historisk sett har jeg hatt hund hele livet mitt.
Da jeg ble født, var alt min "storebror" Tassen, nesten ett år gammel. Tassen var en lekker og stolt Standard glatthåret Dachshund. Han ble med ett; min største helt, beste trøst og trofaste venn ♡ ...vi delte på det meste, fra måltid til vognen og sengen.
Senere fikk vi Schæferhund i hus, langhårstispe med navnet Omi.
Så da jeg var 20 år, bosatt i Etne (grunnet formann-jobb innen oljebransjen) og skulle ha min første hund, falt valget naturlig på en vakker Schæfertispe, Misty. Hun var en drømmehund på mange områder. Men også totalt avhengig av meg, noe jeg tror var meget gjensidig!
Med en så god følgesvenn i hus, var det helt klart viktig for meg at hun var i live og frisk mens jeg fikk første valp ♡.
Så da Misty nærmet seg 9 år, falt valget på min aller første langhårs standard dachshund, ved navnet Armani (guuud, like søt som navnet tilsa)
♡
Da Armani var ca 6 mnd, begynte jeg på heltid som beredskapshjem for hunder, for "Omplassering Vest v/ Anne Søfteland" ...vet nesten ikke hvor jeg skal begynne å takke Anne for all kunnskap. Men viktigst av alt, lærte jeg enormt mye fra egen flokk. ♡ Sammen smeltet vi mange hjerter..
Men det var og mye "blod, svette og tårer" som det sies.
Disse hundene som kom til meg (i beredskapshjem) hadde alle hver sine utfordringer, og ikke minst gav de meg alle som én, mange erfaringer som jeg har med meg selv i dag.
♡
Jeg har alltid trent hunder "og eiere", uansett hvor mange ganger jeg tenker "at jeg orker".
Det er dessverre flere som ikke får god nok (el ingen) oppfølging av evt oppdrettere eller omplasseringssteder. Men som jeg sier, enda godt min egen "dritterfaring" kan brukes til noe. Og gu kor mange gleder det gir i hjertet, når en hund er rehabiliertet og klar for familielivet, når hunden igjen kan nyte livet slik den skal, og se eiere vokser på erfaringer og får selvtillit i sitt eget hundehold. Jeg unner alle suksess.
Dessverre har jeg per i dag (etter flere dårlige erfaringer) sluttet å ta inn omplasseringshunder i egen flokk. Når man først har en stor flokk som fungerer fantastisk sammen, er det direkte ødeleggende og potensielt farlig/skadelig å ta inn en hund som ikke er stabil (uavhengig av årsak)
♡
Så en dag spirer det en oppdretter frem i meg.
Jeg var jo i utgangspunktet bare valpekjøper, og hannhunder var "min greie".
Jeg hadde fantastiske Andersen og Svendsen, som mange husker.
Andersen (Aristocratic Anthony) var pappa og Svendsen (Lulubelle´s Lucifer) sønn.
♡
Jeg startet mitt oppdrett på Grand Danois i 2015 (etter å ha vært «kun» valpekjøper i mange år). Mine 3 første kull er med linjer som er litt over gjennomsnittet aktive, samt kombinasjoner som elsker å spore, elsker å bruke snuten sin. Rett og slett ikke den fødte lydighetshund, men en livsnyter til det fulle. Takket være det at jeg fikk Pinscher i hus, så lærte jeg også at Grand Danois er rååå på spor, smeller, bruksspor etc. Disse rasene er helt fantastiske sammen, og man kan absolutt kombinere trening og teknikker. Tross str forskjell.
♡
Som oppdretter vil jeg vektlegge mye innen min egen erfaring når jeg velger det kommende hjem til en av diamantene mine.
Samtidig ønsker jeg aktive hjem, som gjerne kunne tenke seg å bruke hundene til noe - aller helst snutejobbing. Dette trenger ikke være mer avansert enn noe man gjør hjemme eller på tur. Men det er så stor glede i en hund som får jobbe litt, de elsker det!
Barnefamilier som elsker friluftsliv, helt ferske hjem, enslige, hjemmeværende - dere er alle velkommen til å ta kontakt med oss.
Det er ingen tvil om at jeg er en "streng" oppdretter, jeg ser på det som mitt ansvar (og min rett) at det blir rett valp til rett hjem. Jeg har nok og blitt fargelagt av å tidligere ha jobbet fulltid med omplassering av hunder. Dette har videre gjort meg til en bevisst eier og nå oppdretter.
Men er du den rette for vårt oppdrett, så er det ingenting som gleder meg mer enn å bli kjent med deg og ønske deg velkommen i familien.
Jeg håper dere som vurderer hund, tar på dere ansvaret med å spørre om alt dere måtte lure på, samtidig vær så ærlig som mulig med hva du kan tilby, Jeg er tilhenger av god dialog lenge før valpene er født, og aller helst besøk. Om det lar seg gjøre.
Men ha i tankene at det kanskje er feil kombinasjon dere besøker - kanskje neste er mer skreddersydd til dere :) Rett hund til rett hjem, er en viktig rettesnor
Til alle som besøker oss, tusen hjertelig takk for at jeg får vise frem diamantene mine. Jeg er så stolt over dem.
Og til alle valpekjøpere, hva skulle jeg gjort uten så gode hjem?!
Gleder meg enormt til veien videre, sammen med deg/dere
♡
